Opioider er naturlige og syntetiske forbindelser med samme virkninger på kroppen som morfin: smertelindring, pustehemming, men har også misbrukspotensiale. Opioidene gir også bitte små pupiller og bevisstløshet ved overdose. Stoffene virker ved å binde seg til opioidreseptorene i kroppen, spesielt i hjernen. Kroppsegne (naturlig forekommende) opioider, som endorfiner, virker også ved å binde seg til opioidreseptorene. Leger bruker opioider til å behandle sterke smerter, men en ulempe ved opioidene er at de er avhengighetsskapende.  Dette medfører at opioidene også er i utbredt bruk som rusmidler.

Det mest kjente opioidet er morfin. Morfin utvinnes fra opiumsplanten og har vært brukt som legemiddel og rusmiddel i uminnelige tider. Det første syntetiske opioidet metadon ble framstilt under andre verdenskrig. På 60-tallet ble opioidet fentanyl syntetisert og brakt inn i markedet, i første omgang som smertestillende legemiddel ved operasjoner.

De mest vanlige opioidene i tillegg til morfin og metadon er heroin, fentanyl, oksykodon og buprenorfin. Fentanyl og heroin skiller seg fra de andre ved at virkningen kommer veldig raskt etter inntak. De siste årene har det også dukket opp en ny gruppe syntetiske forbindelser i rusmiddelsammenheng kalt nitazener. De har samme virkningsprofil som morfin. Mange nitazener og fentanyltyper er svært sterke i den forstand at de kan gi farlige overdoser ved mye lavere doser enn for eksempel morfin eller heroin.

For de fleste pasienter med sterke smerter gir opioidene en unik smertedemping, ofte sammen med en beroligende virkning. Men noen kan bli kvalme, mens andre kan oppleve eufori (intens lykkefølelse). Starten på rusbruk kan nettopp være den svært beroligende virkningen kombinert med følelse av velvære og eufori.

Den største faren ved bruk av opioider er at de hemmer pustesenteret i hjernen. En pustefrekvens på mindre enn 8 per minutt bør føre til mistanke om overdose.  Opioidoverdoser skjer dersom man inntar for mye opioider alene eller i kombinasjon med beroligende midler som f.eks. benzodiazepiner eller alkohol. Da kan pustesenteret hemmes så mye at man helt slutter å puste, eller at pustefrekvensen blir så lav at det kan oppstå hjerneskade på grunn av surstoffmangel.

De som selv bruker opioider eller kjenner noen som gjør det må ikke bare vite om denne faren, men også vite hva man kan gjøre for å forebygge overdoser. Man bør også vite hva man skal gjøre dersom man blir vitne til en overdose.