Helsedirektoratet beskriver en overdose som en tilstand utløst ved bruk av rusmidler eller vanedannende legemidler. Tilstanden fører til alvorlig svekkelse av pasientens respirasjon, sirkulasjon og/eller bevissthetsnivå. En overdose kan skyldes inntak av alkohol, medikamenter eller illegale rusmidler.

Typiske tegn og symptomer ved opioidoverdose er nedsatt bevissthet/bevisstløshet, pustefrekvens på mindre enn 8/minutt, og bitte små pupiller.

Det er viktig å påpeke at man kan øke risikoen for en skadelig overdose ved å kombinere ulike medikamenter, rusmidler og alkohol.

I praksis betyr dette at hjernen blir så påvirket at det er vanskelig å holde seg våken, og pustesenteret kan slutte å fungere. I verste fall kan man bli hjerneskadet eller dø.

I Norge er det flere som dør av overdose enn i trafikken, og de siste årene er det flere som dør av overdose av reseptpliktige opioidlegemidler enn av illegale rusmidler, som eksempelvis heroin.

Overdoser skjer heldigvis ganske sjeldent, og de kan ofte forebygges. Det er noen velkjente faktorer som øker faren for alvorlig overdose:

En vanlig risikofaktor er utvikling av lavere toleranse for det rusmidlet man vanligvis bruker, for eksempel at man blir akutt eller kronisk syk, eller at man ikke har brukt rusmidler på en stund, for eksempel etter å bli sluppet ut fra et fengselsopphold.

Dersom man bruker flere ulike rusmidler og eventuelt alkohol samtidig, øker faren for å overdosere vesentlig ved at de farlige virkningene av opioidene på hjernen blir forsterket.

Man kan redusere faren for alvorlig overdose dersom man røyker rusmidler i stedet for å sette dem intravenøst. Grunnen er at opptaket i kroppen er langsommere ved røyking, og det tar derfor lenger tid før det oppstår en farlig situasjon etter inntak. Dette kan være spesielt viktig om man får i seg et sterkere opioid enn man tror, for eksempel ved at fentanyl er blandet i det man tror er heroin. Men om man likevel velger å injisere, er det bedre å dele opp dosen enn å ta alt på en gang.

Dersom man bruker andre medikamenter som eksempelvis benzodiazepiner, sovemedisiner og/eller alkohol sammen med opioidene, øker risikoen for en farlig overdose. Opioidet man tar kan også være tilsatt sterke bedøvende medikamenter, for eksempel xylazin (bedøvelse til dyr).

De siste årene har det kommet nye grupper av syntetiske opioider til Europa. En grunn kan være at Taliban har gått til kamp mot opiumsdyrking i Afghanistan med den følge at heroin-tilgjengeligheten har blitt redusert. Det øker risikoen for at syntetiske opioider overtar markedet. Bruk av syntetiske opioider medfører en større risiko for alvorlig overdose enn for de etablerte opioidene. Mange av disse er vesentlig sterkere (mer potente) enn heroin og er derfor vanskeligere å dosere på en sikker måte.

Nitazener er en gruppe opioider som ble utviklet på 1950-tallet med hensikt å bruke dem som smertestillende legemidler. Klinisk utprøving viste at de ikke hadde noen fordeler framfor morfin, og de ble derfor aldri tatt i bruk. De første rapportene om nitazener i russammenheng kom så sent som i 2019, og per nå er det beskrevet over 20 ulike nitazenforbindelser.

Nitazener virker på samme måte som andre opioider. De gir effektene smertelindring, redusert bevissthet, pustehemming, potensiale for avhengighet og små pupiller. Nitazener varierer i styrke, men noen kan være mer enn 100 ganger sterkere enn morfin.

Fentanyl er et sterktvirkende opioid som ble utviklet på 60-tallet. Det ble benyttet på operasjonsstuer, og senere også som plaster ved kreftsmerte. Fentanyl regnes som 50–100 ganger sterkere enn morfin. Fentanyl ble første gang beslaglagt som ulovlig rusmiddel i Norge i 2016, og ifølge Kripos har det medført flere titalls dødelige overdoser, også hos ungdom helt ned til 15 års alder.

Det er lettere å feildosere og få i seg en større dose enn planlagt når høypotente opioider er tilsatt stoffet man tar. Noen ganger kan man få i seg sterke opioider uten å vite det.

Ved store doser av fentanyl og enkelte svært potente nitazener kan virkningen og overdosesymptomer komme svært fort. Det er derfor kritisk at behandlingen kommer i gang umiddelbart.

Nalokson er et legemiddel som ble utviklet på 60-tallet og tatt i bruk på sykehusene på 70- og 80-tallet. Nalokson motvirker virkningen av opioider og har kun virkning dersom det er opioider til stede i kroppen.

Nalokson virker ved å binde seg til de samme reseptorene i hjernen som opioider og fortrenge opioidene fra reseptorene. Når opioidene fortrenges, mister de sin virkning. Den viktigste effekten ved overdose er at pasientene begynner å puste igjen.

Nalokson har vært gitt som injeksjon. De siste årene har nalokson også vært tilgjengelig som nesespray. Det er trygt og enkelt å bruke en slik nesespray, og det er anbefalt å ha nalokson tilgjengelig når man bruker opioider.

Nesesprayen kan brukes som førstehjelp av folk som er vitne til en overdose. Dette gjør at behandlingen kan starte før ambulansen kommer. Men det er svært viktig at man også gir livreddende førstehjelp, forsøker å vekke personen og eventuelt gir pustestøtte. Og man må alltid ringe 113 umiddelbart.

Nalokson har en kortere virkningstid enn mange opioider, og effekten begynner å avta etter ca. 30 minutter. Dette er en viktig grunn for å kontakte 113 med én gang.

Nalokson har få bivirkninger i seg selv, men den vil fjerne smertelindring og ruseffekt. Man kan derfor oppleve at smerter kommer tilbake, og rusbrukere kan få abstinenssymptomer.

Legemiddelet buprenorfin, som også brukes som rusmiddel, binder seg svært sterkt til opioidreseptorene i hjernen. Nalokson klarer derfor ikke å fortrenge buprenorfin effektivt, noe som svekker evnen til å gjenopprette pustingen.

Dersom man mistenker at en overdose skyldes buprenorfin, er det ikke sikkert at selv to doser nalokson nesespray er tilstrekkelig. Det er derfor ekstra viktig å starte hjerte-lungeredning tidlig og ikke vente til ambulansen kommer.

I Norge finnes det en nasjonal nettside med opplæringsmateriell for dette, og alle legemidler som brukes som motgift har egne opplæringssider.

Kort oppsummert er dette det viktigste:

1. Ring alltid 113 øyeblikkelig for hjelp. Dersom det dreier seg om syntetiske opioider, kan tiden være svært knapp.
2. Sikre frie luftveier.
3. Gi nalokson.
4. Dersom det ikke er puls eller pust – start med hjerte-lungeredning og fortsett helt til helsepersonell ankommer.
5. Dersom vennen din blir bedre, overvåk hen nøye mens du venter på hjelp.
6. Dersom vennen din blir dårligere igjen, gi mer nalokson og start hjerte-lungeredning igjen om nødvendig.

Lenker til nettsider med opplæring: Forside – Nalokson

Dersom man ikke ønsker å snakke med fastlegen sin, kan man finne mer informasjon i lenken under: Forside – Nalokson

Man kan også finne en liste over utdelingssteder av nalokson, og de som arbeider der kan også hjelpe med svar på spørsmål: nalokson.uio.no/hvordan-finne/