Bortsett fra når du handler medisiner på apoteket eller et godkjent nettapotek, er det korte svaret på dette at det kan du ikke vite. Dessverre er det et økende antall rapporter fra beslag og overdoser som viser at det ikke er uvanlig at man ikke får det man har bestilt. Enten er det slett ikke det samme stoffet som man bestilte, eller så kan det inneholde andre stoffer. Styrken av det stoffet du får, kan også være mye høyere enn det man forventer.

Du må derfor være svært forsiktig med å stole på selger eller leverandør, og du bør ta forholdsregler som å dele opp dosen om du likevel velger å bruke det rusmidlet du har bestilt.

De siste årene har det kommet nye grupper av syntetiske opioider til Europa. En grunn kan være at Taliban har gått til kamp mot opiumsdyrking i Afghanistan med den følge at heroin-tilgjengeligheten har blitt redusert. Det øker risikoen for at syntetiske opioider overtar markedet. Bruk av syntetiske opioider innebærer en høyere risiko for alvorlig overdose enn tradisjonelle opioider, fordi mange av dem er vesentlig sterkere (mer potente) enn heroin og derfor vanskeligere å dosere på en sikker måte.

Nitazener er en gruppe opioider som ble utviklet på 1950-tallet med hensikt å bruke dem som smertestillende legemidler. Men klinisk utprøving viste at de ikke hadde noen fordeler som smertestillende medikament framfor morfin, og de ble derfor lagt på hyllen. De første rapportene om bruk av nitazener i russammenheng kom så seint som i 2019, og per nå er det beskrevet over 20 ulike nitazenforbindelser.

Nitazener virker på samme måte som andre opioidrusmidler og medisiner og gir de samme effektene som smertelindring, redusert bevissthet og pustehemming, potensiale for avhengighet og små pupiller. Nitazener varierer i styrke, men noen kan være mer enn 100 ganger sterkere enn morfin.

Fentanyl er et sterktvirkende opioid som ble utviklet på 60-tallet. Det ble benyttet på operasjonsstuene, og senere også som plaster ved kreftsmerte. Fentanyl regnes som 50-100 ganger sterkere enn morfin. Fentanyl ble for første gang beslaglagt som et ulovlig rusmiddel i 2016 i Norge, og ifølge Kripos har det medført flere titalls dødelige overdoser, også på ungdom helt ned til 15 års alderen.

Det er lettere å feildosere og få i seg en større dose enn planlagt når det er høypotente opioider til stede i stoffet man tar. Noen ganger kan man få i seg stoffene uvitende om at det man tar er tilsatt sterke opioider.

Ved store doser av fentanyl og antagelig enkelte svært potente nitazener kan virkningen og overdosesymptomer komme svært fort. Det er da svært viktig at behandlingen kommer igang umiddelbart.

Kilde: Forelesning Arne Skulberg/ Bergen september 2024
Kilde: rusfeltet.no/kunnskapsdatabase

Selv om du ikke bruker opioider, hverken daglig eller til fest, er det en reell risiko for at ethvert illegalt rusmiddel du kjøper, for eksempel kokain, kan inneholde et syntetisk opioid. Dessverre viser tall fra både Norge og Europa at dette er en økende trend, du kan altså ikke være helt sikker på at rusmidlet du inntar ikke inneholder et syntetisk opioid.

Dersom dette skulle være tilfelle, kan effekten av de nye syntetiske opioidene komme mye raskere enn det som er vanlig med andre opioider. I praksis betyr dette at hjernen raskt blir så påvirket at det er vanskelig å holde seg våken, og pustesenteret kan slutte å fungere. I verste fall kan man risikere å dø.

I Norge har det vært en stor økning av dødsfall blant unge mennesker som ikke har kjent rusbakgrunn. Dette er unge mennesker som bare bruker rusmidler iblant, vanligvis på fest, og som oftest har kjøpt rusmidlene på nett. Man har også grunn til å tro at mange av ofrene de siste årene ikke har visst at de har inntatt opioider.

Det er alltid en risiko ved å innta stoffer som er kjøpt på nett eller gjennom andre ukjente kanaler. Har du et stoff du ikke vet hva inneholder, bør du ikke bruke det. Men dersom du likevel velger å ta stoffet, så er det mulig å redusere risikoen for overdosering:

For det første bør man teste hva stoffet faktisk inneholder. Dette kan gjøres via teststrips eller i spesielle analysemaskiner. Dette tilbudet har hittil vært lite tilgjengelig, men er nå under utvikling i regi av Helsedirektoratet og tilgjengelig i noen byer. Du kan lese mer om det på denne siden: overdosefare.no

Det er viktig å vite at man kun får svar på det man tester for, og ofte vil ikke nye stoffer vises i analysen, enten det er en teststrimmel eller i en mer avansert analyse. Det må derfor understrekes at testing kan gi falsk trygghet.

Det aller viktigste du derfor kan gjøre er å aldri bruke stoffer alene. Vær sammen med noen du stoler på og som vet hva du planlegger å gjøre, og som kan reagere dersom du faktisk får en kollaps. Det er anbefalt å ta en mindre mengde først for å teste styrken. Dette vil også redusere risikoen for overdosering.

Videre er det viktig å vite hva man gjør dersom man mistenker at noen er overdosert, ikke minst de du er sammen med når du tar stoffet.

Nalokson nesespray er gratis og enkel å gi. Nesesprayen er en del av førstehjelpen ved overdoser. Du kan enten få nalokson nesespray ved å henvende deg til et av mange sentrene rundt i Norge (lenke under) eller du kan få den skrevet ut av legen din og hente den selv på apoteket.

Det beste du kan gjøre dersom du har et stoff du ikke vet hva inneholder er å la være å bruke det.

Det nest beste er å få gjort en analyse av stoffet for å forsøke å utelukke at det inneholder et stoff som kan medføre en dødelig overdose. Men her er det ingen garantier, og ingen vanlig tilgjengelige analysemetoder kan påvise alle stoffer som er der ute.

Per i dag er det ikke mulig for privatpersoner å få testet stoff på offentlige laboratorier, men det er sannsynlig at dette vil endre seg om ikke altfor lenge. Imidlertid er det noen ideelle organisasjoner og brukerorganisasjoner som tilbyr testing og/eller teststrips i Norge i dag.

Du kan finne oppdatert informasjon om dette på denne siden: overdosefare.no

Nalokson er et legemiddel som ble utviklet på 60-tallet og tatt i bruk på sykehusene på 70- og 80-tallet. Nalokson motvirker virkningene av opioider og har kun virkning dersom det er opioider til stede i kroppen.

Nalokson virker ved å binde seg til de samme reseptorene i hjernen som opioider og fortrenge opioidene fra reseptorene. Når opioidene fortrenges fra reseptorene, mister de sin virkning, sagt på en annen måte: Nalokson reverserer virkningen av opioider! Den viktigste effekten av reverseringen ved overdose er at pasientene begynner å puste igjen.

Nalokson har blitt gitt som injeksjon. De siste årene har nalokson også vært tilgjengelig som nesespray. Det er trygt og enkelt å bruke en slik nesespray, og det er anbefalt å ha nalokson tilgjengelig når man bruker opioider.

Nesesprayen kan brukes som førstehjelp av folk som er vitne til en overdose. Dette gjør at behandlingen kan starte før ambulansen kommer. Men det er svært viktig at man også gir livreddende førstehjelp som at man forsøker å vekke personen og eventuelt gi pustestøtte. Og man må alltid ringe 113 umiddelbart for å tilkalle ambulanse!

Nalokson har en kortere virkningstid enn mange opioider, og effekten vil begynne å avta etter ca. 30 minutter. Dette er også en svært viktig grunn for å ringe 113 for å få hjelp med en gang.

Nalokson har få bivirkninger i seg selv, men den vil fjerne smertelindring og effekt av rus. Man kan derfor oppleve at smerten kommer tilbake og opplevelse av abstinens hos rusbrukere.

I Norge finnes det en nasjonal nettside som kan brukes til å lære seg dette, og alle legemidler som kan brukes som motgift har også egne sider med opplæringsmateriell.

Kort oppsummert så er dette det viktigste:

• Ring alltid 113 øyeblikkelig for hjelp. Dersom det dreier seg om syntetiske opioider har du svært kort tid å reagere.
• Sikre frie luftveier.
• Gi nalokson.
• Dersom det ikke er puls/ pust – start med hjerte-lungeredning og ikke stans før helsepersonell ankommer stedet.
• Dersom vennen din blir bedre, overvåk hen nøye mens du venter på hjelp.
• Dersom vennen din blir dårligere igjen, gi mer nalokson og start hjerte-lungeredning igjen om nødvendig.

Lenker til nettsider med opplæring: Forside – Nalokson

Dersom man ikke ønsker å snakke med fastlegen sin, så kan man finne mer informasjon i lenken under. Forside – Nalokson

Man kan også finne en liste over utdelingssteder av nalokson, og de som arbeider der kan også hjelpe deg med spørsmål du kan ha.
nalokson.uio.no/hvordan-finne/