Sterke smerter er den vanligste årsaken til at man får forskrevet et opioid i behandling. Smertene kan skyldes akutt smerte, eksempelvis etter skader eller kirurgiske inngrep. Slik smerte oppstår altså akutt og forventes å være av kort varighet, det vil si dager eller uker. Det er svært viktig at fastlegen kobles raskt inn i smertebehandlingen etter utskrivelse fra sykehus.

Opioidlegemidler er svært effektive ved smerter i livets sluttfase, særlig ved kreftrelatert smerte. Det kan også gjelde andre sykdommer i denne fasen, men uansett er målet med behandlingen å lindre smerte den siste tiden man har igjen å leve.

En del får også utskrevet opioidlegemidler for kroniske smerter, det vil si langvarig og vedvarende smerte over måneder og noen ganger i flere år. For denne type smerte er det ikke anbefalt å bruke opioidlegemidler, da man over tid bygger opp toleranse og må gradvis øke dosen for å oppnå smertelindring. Man kan også utvikle en uheldig avhengighet av opioidet. For slike smerter bør man snakke med legen sin om å finne andre måter å behandle smerten på.

De vanligste opioidlegemidlene ved sterke smerter er morfin og oksykodon. Begge kan også selges under andre navn. Det er derfor viktig å lese pakningsvedlegget for å vite hva man får. Andre opioidlegemidler er hydromorfon, petidin, fentanyl og buprenorfin.

I Norge brukes det også en del mindre sterke opioidlegemidler som tramadol, tapentadol og kodein, også disse finnes under ulike salgsnavn. Selv om disse er mindre sterke, kan de også føre til opioidoverdose.

Ved smertebehandling er det vanlig at opioider og ikke-opioide legemidler kombineres. Eksempler på dette er at legen i tillegg til det opioide legemidlet også forskriver paracetamol og ibuprofen som man skal ta samtidig.

Uansett hvilket legemiddel man får forskrevet av legen, er det viktig å lese pakningsvedlegget. Da vet man hva man får og ikke minst hvilken risiko behandlingen medfører.

Opioidlegemidler gir svært effektiv smertelindring ved å påvirke reseptorer i hjernen.

Men i tillegg til å påvirke smertereseptorene virker de også hemmende på pustesenteret i hjernen. Ved høye doser og/eller økt følsomhet for opioider, kan man i verste fall slutte å puste.

Det er viktig å være klar over at det kan ta litt tid før puste-hemmingen inntrer. Dersom man selv opplever, eller man ser at noen andre blir sløvere og at pusten går saktere, kan dette være et tegn på at en overdose er under utvikling. Det er fare for at man kan forveksle dette med vanlig søvn, og derved overse at det er overdose med avtagende pustefrekvens. Pustefrekvens mindre enn 8/min er svært mistenkelig. Det kan også være andre tegn på en slik forgiftning/overdose, som for eksempel bitte små pupiller. Det er viktig å sette seg godt inn i disse farene ved bruk av opioidlegemidler.

Kroppen vil over tid utvikle toleranse (trenger mer opioid for å lindre smerten). Man må altså øke dosen for å oppnå tilfredsstillende smertelindring. Man vil også kunne utvikle avhengighet, det vil si at det er vanskelig å slutte med medikamentet ettersom tiden går. Opioider kan også gi plagsomme bivirkninger hos dem som behandles, ikke minst kvalme og forstoppelse.

Kronisk smerte rammer opptil 30% av befolkningen, og er definert som smerte ved en viss varighet (3–6 mnd.) og med en viss intensitet (moderat eller sterkere), oftest i muskel-skjelettsystemet (muskler, bein/bindevev og ledd). I motsetning til kreftsmerte, lever man lenge med slike smerter.

Bruk av opioider ved kronisk smerte som ikke skyldes kreft eller smerte hos andre med kort forventet levetid, er utfordrende og er underlagt strenge restriksjoner for å hindre utvikling av misbruk.

Det er de senere år dessverre oppdaget at antallet dødsfall med foreskrevne opioider øker, en utvikling som bekymrer myndighetene sterkt.

Dersom man opplever slik kronisk smerte, bør man i dialog med fastlegen derfor forsøke å finne andre behandlingsformer enn opioider for å lindre slik smerte.

Helsedirektoratet beskriver en overdose som en tilstand utløst ved bruk av rusmidler eller vanedannende legemidler. Tilstanden fører til alvorlig svekkelse av pasientens respirasjon, sirkulasjon og/eller bevissthetsnivå. En overdose kan skyldes inntak av alkohol, medikamenter eller illegale rusmidler.

Typiske tegn og symptomer ved opioidoverdose er nedsatt bevissthet/bevisstløshet, pustefrekvens på mindre enn 8/minutt, og bitte små pupiller.

Det er viktig å påpeke at man øker risikoen for en skadelig overdose ved å kombinere ulike medikamenter, rusmidler og alkohol.

I praksis betyr dette at hjernen blir så påvirket at det er vanskelig å holde seg våken, og pustesenteret kan slutte å fungere. I verste fall kan man bli hjerneskadet eller dø.

I Norge er det flere som dør av overdoser enn i trafikken, og de siste årene er det flere som dør av overdose av reseptpliktige opioidlegemidler enn av illegale rusmidler, som eksempelvis heroin.

Overdoser med døden til følge skjer heldigvis ganske sjeldent, og de kan ofte forebygges.

Om man behandles med opioider for sterke smerter, er det viktig å kjenne til faktorer som kan øke risikoen for at en overdose kan utvikle seg.

Når man starter å bruke et opioidlegemiddel, må man ta hensyn til det og tilpasse dette til sine daglige rutiner. Skade og sykdom som oppstår under opioidbehandling kan endre følsomheten for opioidet; dosebehovet kan påvirkes.

Enda viktigere er det at bruk av andre legemidler som påvirker hjernen og alkohol kan forsterke virkningen av opioider, for eksempel på pustesenteret, og en farlig overdose kan oppstå lettere.

Mange synes det er godt med et glass vin eller øl av og til, og har det som en naturlig del av sine vaner. Men det er viktig å være klar over at fortsatt bruk av alkohol når man starter på nye legemidler, kan medføre en risiko for å utløse en overdose som i verste fall kan medføre død.

Derfor er det viktig å lese pakningsvedleggene for medikamentene du bruker nøye, spesielt den delen som heter «Forsiktighetsregler». Dersom man fremdeles er usikker på hva Forsiktighetsreglene innebærer, bør man ta kontakt med fastlegen eller eventuelt en farmasøyt på apoteket.

Alkohol virker bedøvende på hjernen, slik at man blir sløvet, og sammen med opioider og eventuelt andre legemidler kan dette i verste fall føre til bevisstløshet og pustestopp.

I de fleste tilfeller der overdoser/forgiftninger fører til et dødsfall, viser undersøkelser at det er sjeldent at pasientene bare har opioider i blodet. Som oftest finner man flere medikamenter og noen ganger også alkohol. Dette har sannsynligvis bidratt til at personen endte med en overdose.

Derfor står det i pakningsvedlegget for opioidlegemidler at man bør være forsiktig med samtidig bruk av CNS-depressiver/sedativer som benzodiazepiner eller liknende legemidler, inkludert alkohol.

Sedativer er legemidler som virker beroligende, og brukt sammen med opioider kan de bidra til at man blir veldig sløv, at pustefrekvensen avtar, pasienten går i koma og kan dø.

Dersom man må bruke disse legemidlene samtidig, må det være i samråd med fastlegen. Vanligvis bør slike medikamenter bare brukes i begrenset tid. Ved samtidig bruk må man følge nøye med på tegn og symptomer på overdose, og ikke minst informere de nærmeste om disse tegnene og hva de betyr.

Dersom du synes det er vanskelig å forstå om legemidlene man bruker kan medføre økt risiko, så er det lurt å ta en samtale med fastlegen din om dette. På apoteket har også farmasøyter god kompetanse på riktig legemiddelbruk og kan gi god informasjon.

Bruk av andre medikamenter, spesielt beroligende medisiner, sammen med opioider vil gi økt risiko for overdosering, fordi medikamentene virker på de samme områdene i hjernen.

I tillegg vil inntak av alkohol, til og med bare et glass vin eller en øl, kunne medføre en økning i risiko, fordi også alkohol virker på samme måte i hjernen.

Det første du bør gjøre er å få oversikt og søke informasjon om legemidlet og hvilke forsiktighetsregler du bør følge. Dersom du får en resept av fastlegen din, vil legen vanligvis ha en oversikt over hvilke andre medisiner du bruker. Uansett er det viktig at du også forhører deg om hvordan du ellers skal forholde deg, eksempelvis med bruk av alkohol, og om hvilken informasjon de som står nærmest deg bør få om medisinbruken din og farer knyttet til dette.

Dersom du får utskrevet resept av noen andre enn fastlegen din, eksempelvis tannlegen eller behandlende lege på et akuttmottak eller sykehus, er det ikke sikkert at de har full oversikt over hvilke andre medikamenter du allerede bruker. Da er det spesielt viktig at du selv informerer lege/tannlege om dette, og at dere sammen blir enige om hvilke forsiktighetsregler det er viktig å ta i behandlingsperioden. Husk også å informere legen eller tannlegen dersom du drikker alkohol.

Når du er hjemme igjen bør du ta deg tid til å lese pakningsvedleggene til de medisinene du tar. Oftest er det svært god informasjon i avsnittet som heter «Forsiktighetsregler».

I tillegg bør du lese deg opp på hva som er symptomer og tegn på en overdose og hvordan man skal forholde seg dersom man har mistanke om at en overdose er under utvikling.

Det er også veldig viktig at du informerer dine nærmeste om at du har begynt å bruke et opioidlegemiddel, hvilke forsiktighetsregler du må følge, hva som er tegn på en overdose, og hva man gjør dersom det skulle oppstå en overdose. Om du blir overdosert, er du helt avhengig av at noen andre redder deg. Det er altså svært viktig at de vet hva en overdose er og hva man skal gjøre for å hindre skade og død.

Du bør også i samråd med legen din vurdere om du bør ha nalokson tilgjengelig. Fra januar 2025 kan legene skrive ut nalokson nesespray uten at du må betale egenandel. Det kan være livreddende å ha nalokson nesespray tilgjengelig nær deg så lenge du er under behandling med et opioidlegemiddel.

Det er flere symptomer som indikerer en opioidoverdose, men ikke alle trenger å oppstå samtidig. Det aller viktigste å tenke på er at dette er en akuttsituasjon, og man må umiddelbart ringe 113 ved mistanke om overdose.

Vanlige tegn og symptomer:

1. Bevisstløshet – ingen respons på berøring eller lyd
   Bevisstløshet kan noen ganger forveksles med at personen bare sover. Men ved overdose vil pustesenteret i hjernen blokkeres, og pustingen kan etterhvert stanse helt opp. Personen vil ikke være mulig å vekke opp med tilsnakk, berøring eller smertestimuli.
2. Ingen reaksjon på smerte
   Forsøk å gni brystbenet slik at det gjør vondt. Trykk inn neglebåndet eller klyp i øret, under armen eller i låret.
3. Snorking, gisping eller gulping
   Når en person sovner/blir bevisstløs av opioider, kan de lage lyder som er lette å forveksle med at de bare sover.
4. Langsom og ujevn pust eller ingen pust
   Dersom det virker som om pusten går langsommere enn normalt kan dette bety akutt fare. Mangel på oksygen kan skade hjernen, slik at det er viktig å komme i gang med hjerte-lungeredning og gi nalokson umiddelbart, dersom man har det tilgjengelig.
5. Blå øreflipper, lepper eller negler
   Når kroppen opplever underskudd på oksygen, så kan man ofte få et blåskjær i huden som vises spesielt godt på lepper, øreflipper og negler.
6. Små pupiller
   Når man bruker opioidlegemidler, blir pupillene små som knappenålshoder, et ganske sikkert tegn på opioidoverdose.

Dersom personen er bevisstløs, det vil si at hen ikke puster eller reagerer på tilrop eller smertestimuli, må opioidoverdose mistenkes.

Da gjør man dette:

1. Ring 113 for å få hjelp.
2. Sikre frie luftveier.
3. Har du nalokson nesespray tilgjengelig, gi en dose i nesen. Hver spray inneholder kun en dose, så spray rett i nesen uten å teste sprayen først.
4. Før sprayens spiss inn i neseboret og trykk til du hører et klikk. Da er dosen levert.
5. Start hjerte-lungeredning, dersom pust og puls ikke umiddelbart blir bedre.
6. Dersom personen ikke våkner etter 2–3 minutter kan du gi en dose nesespray til.
7. Om du ikke har nalokson tilgjengelig, er det avgjørende å snarest komme i gang og fortsette med hjerte-lungeredning til personen enten våkner eller ambulanse ankommer.

Nalokson virker ved å binde seg til de samme reseptorene i hjernen som opioider og fortrenge opioidene fra reseptorene. Når opioidene fortrenges fra reseptorene, mister de sin virkning. Sagt på en annen måte: Nalokson reverserer virkningen av opioider. Den viktigste effekten ved overdose er at pasienten begynner å puste igjen.

Nalokson har tidligere bare vært gitt som injeksjoner. De siste årene har nalokson også vært tilgjengelig som nesespray. Det er trygt og enkelt å bruke en slik nesespray, og det er anbefalt å ha nalokson tilgjengelig når man bruker opioider.

Nesesprayen kan brukes som førstehjelp av folk som er vitne til en overdose. Dette gjør at behandlingen kan starte før ambulansen kommer. Men det er svært viktig at man også gir livreddende førstehjelp, forsøker å vekke personen og eventuelt gir pustestøtte. Og man må alltid ringe 113 umiddelbart.

Nalokson har en kortere virkningstid enn mange opioider, og effekten vil begynne å avta etter ca. 30 minutter. Dette er også en svært viktig grunn for å ringe 113 for å få hjelp med én gang.

Nalokson har få bivirkninger i seg selv. Men hos pasienter som behandles for smerter med opioider, kan for mye nalokson føre til at smerten kommer tilbake.

Dersom du har fått forskrevet et opioidlegemiddel, vil det enkleste være å be legen din om mer informasjon. Legen vil kunne fortelle deg om hvilken risiko som er forbundet med legemidlet alene og i kombinasjon med andre legemidler og alkohol, og gi deg råd til hvilke hensyn du bør ta.

På alle apotek finnes det farmasøyter som er utdannet innen riktig legemiddelbruk, og de vil kunne gi råd ved utlevering av resepter.

I tillegg finnes det flere sider på internett med informasjon om overdoser, og under følger lenke til flere av disse:

Forside – Nalokson